|
|
Etablering av et nasjonalt portrettmuseum?
Hospitalsløkkan 20a
|
|
|
Et portrettmuseum er viktig fordi vi i Norge har en spinkel selvstendig kunst.
Først og fremst med Håkon Gullvåg har vi en levende portrettkunst
i Norge i 2005.
|
|
|
Janike Ugelstad,
kunsthistorisk konservator ved Norsk Folkemuseum
Helt siden Håkon Gullvåg tidlig på 1980-tallet ble kjent med
den storslåtte samlingen til National Portrait Gallery i London, har tanken
om et portrettmuseum ligget der som en spire. Og nå er han i oppstartsfasen
for å synliggjøre denne sjangeren gjennom å selv etablere
Norges første nasjonale portrettmuseum. Dette vil være en prosess
gjennom flere år og med flere aktører. Men bygget er allerede ervervet;
i 2004 kjøpte han Hospitalløkkan 20a på hele 1000 kvadratmeter
i Trondheim sentrum. Bygningen er laget for å huse omformerstasjoner,
og har dermed saler i veldige formater som vil egne seg ypperlig til utstillingsvirksomhet.
I tillegg er her gode muligheter for påbygging.
Hospitalløkkan 20a rommer i tillegg store magasiner i kjelleren med
stabilt klima, noe som er viktig forutsetning for å bygge opp en samling.
Gullvåg har tatt vare på en stor del av sine portretter gjennom
tiden, blant annet beholder han minst en av versjonene fra hvert portrett-oppdrag
han utfører. Ved siden av å opparbeide seg en betydelig samling
av egne portretter, har han begynt å kjøpe inn portretter av sentrale
norske kunstnere.
|
|
I tillegg har Gullvåg allerede fått flere henvendelser
fra private aktører som tilbyr seg å gi sine portrettmalerier som
langtidslån til samlingen.
Dette avspeiler hvilket behov det er for et nasjonalt portrettgalleri. Her
til lands finnes flere samlinger og gallerier som disponerer mange portretter,
men de stilles sjelden ut i denne temasammenhengen.
Et supplement
Et portrett forteller mye om den tiden og den konteksten verket ble laget i,
ikke bare av fakta men også av data som kunstneren ubevisst legger inn
i det – og som først ettertiden legger merke til. Sett bort fra
rent kunsthistoriske kvaliteter, vil et portrettmuseum i tillegg bidra til å
levendegjøre nasjonens historie og utvikling, som et friskt supplement
til historiske museer.
Portrettet er en av kunstnes eldste sjangre, og har fram til begynnelsen av
1900-tallet hatt høy rang på motivihierarkiet. I nyere tid har
sjangeren vært noe nedvurdert, for å atter få en renessanse
av stadig økende omfang de senere årene. En av årsakene til
dette kan ligge i vår tids fokus på enkeltindividet, hvor selvrealisering
og valgmuligheter er viktige stikkord.
Nasjonale portrettmuseer finnes da også over hele verden, et nært
eksempel er Frederiksborgmuseet i Dannmark, samt Sveriges Gripsholm slott som
faktisk har ett av Europas eldste nasjonale portrettgallerier. Det er med andre
ord på tide at også Norge får en tilsvarende institusjon.
Samle trådene
Planene om portrettmuseet strekker seg som nevnt langt fram i tid. I mellomtiden
brukes bygningen til eget arbeid. Kjøpet av Hospitalløkkan 20a
har gitt Gullvåg anledning til å samle større deler av arbeidene
sine under ett tak. Han har samtidig fått flere gode atelierer. Hovedatelieret
er plassert i den gamle maskinhallen. Dette digre rommet brukes til å
etterprøve maleriene – som et siste filter mellom atelier og omverden.
Her får bildene stå og modnes, og bare små justeringer foretas
på denne etappen. I tillegg har han et mindre atelier i kjelleren hvor
han arbeider med småskisser og utkast.
|
|
|
|
