Forsiden

151413121110090807060504030201AltertavlenBispekåpen i NidarosBispekåpen i NidarosEllingsøy kirkeEllingsøy kirkeEllingsøy kirkeInnset kirkeInnset kirkeKonnerud kirkeKonnerud kirkeJohanneskapellet i NidarosdomenJohanneskapellet i NidarosdomenJohanneskapellet i NidarosdomenTemporær utsmykking av NidarosdomenI begynnelsenI begynnelsen - I domenSyndefalletSyndefallet - I domenNoas arkBabels tårnGullkalven (triptyk)Gullkalven (triptyk) - I domenBebudelsenBebudelsen - I domenFlukten til Egypt og Jesu fødselFlukten til Egypt og Jesu fødsel - I domenAgnus DeiNattverden (triptyk)KorsfestelsenOppstandelsenOppstandelsen - I domenVest Agder Elektrisitetsverk, KristiansandMedisinsk Teknisk Forskningssenter i TrondheimSvartlamoenSvartlamoenRikshospitalet i OsloRikshospitalet i OsloRikshospitalet i OsloRikshospitalet i OsloMinnesmerke over Bjarne NessIla skole, TrondheimIla skole, TrondheimIla skole, TrondheimIla skole, TrondheimSkatteetaten i Sør-TrøndelagSkatteetaten i Sør-TrøndelagSkatteetaten i Sør-Trøndelag Skatteetaten i Sør-Trøndelag
Seegård kirke, 1997

Arkitekten bak kirken var Arne Thorsrud. Håkon Gullvågs utsmykning av Seegård består av en monumental altertavle; Kristus nærmest svever ut fra den kolossale tavlen med sine sårmerkte hender strakt ut mot oss, et syn som løses opp i blendende guddommelig lys. Det malte lyset forsterkes av kirkebyggets utforming. Fondveggen er skråstilt, mens altertavlen står loddrett. Dermed skjærer tavlen seg inn i veggen, og danner en smal apsis. Dagslyset flommer ned over altertavlen fra en lyssjakt over apsiden. Dette grepet gir en nærmest overjordisk lysføring; de naturlige endringene i dagslyset danner vakre fargespill i altertavlen, som dermed funkler i en annerledes lyssetning enn resten av kirkeromme
t.

I feltet under Kristusfiguren har kunstneren tegnet opp et rutenett med fortellende billedrom. Dette kan minne om en predella – den lange og smale sokkelen under en altertavles midtfløy – som gjerne smykkes med scener i et hendelsesforløp. I Seegårdalteret følger vi Jesu siste dager, med inntoget i Jerusalem og nattverdsmåltidet på venstre side, og til høyre finner vi korsvandringen, korsfestelsen og nedtakelsen. Det er særlig under nattverdsmåltidet dette feltet kommer til sin rett.

Når vi har benket oss til nattverd kan vi dvele ved fortellingene om den lidende Gudesønnen, før vi løfter blikket for å feire at han står opp fra de døde i triumf. Gullvågs versjon av oppstandelsen er et godt eksempel på bilders evne til å fortelle flere historier i ett; for eksempel er den oppstandne Kristus flankert av bitte små evangelistsymboler, som viser til dommedag. Måten Kristusfiguren løses opp i lys kan samtidig vise til himmelfarten, hvor vi får del i det øyeblikket når Jesus ikke lenger er av jordisk materie, men tas opp i den guddommelige sfæren.

I møtet med altertavlen kan vi ikke nøye oss med en avlesning av teologisk innhold, men opplevelsen av stemning, fornemmelsen av noe usigelig og mystisk er like viktig. Det mangetydige ved verket gir betrakteren mulighet til å ferdiggjøre det med sine personlige assosiasjoner og fabuleringer.
kunsten.jpg