Oscar Wildes roman Bildet av Dorian Gray
Gullvågs andre litterære serie er utarbeidet rundt Oscar Wildes roman Bildet av Dorian Gray.
(Den norske bokklubben 2002). Også dette var en jubileumsutgave, og
markerte at det var 100 år siden Wildes død. Gullvåg laget drøyt 20
litografiske arbeider til denne påkostede boken, hvor fem av bildene
ligger i en serie som kan brettes ut av boka.
Det er interessant å se Gullvågs illustrasjoner til
Bildet av Dorian Gray
i lys av hans arbeider innen portrettsjangeren. I dette bokprosjektet
har han gitt seg i kast med portrettenes portrett innen litteraturen,
som tar for seg prosessen mellom maler og modell – i sin mest
skremmende instans. Romanen handler om den billedskjønne Dorian Gray,
som bevarer sin ungdom og sine uskyldsrene trekk til tross for tidens
tann, og en høyst utsvevende livsførsel. Hemmeligheten ligger godt
skjult på et avlåst loftsrom; her gjemmes et magisk portrett som bærer
de merker han selv skulle hatt, etterhvert som årene går så vansires
bildet grovt av alder så vel som amoral.
Den frie måten Gullvåg har tilnærmet seg teksten på har kanskje enda
sterkere surrealistiske innslag enn tilfellet var med bildene til
Hamsuns
Pan .
For eksempel har Lord Henry blitt til en leopard på Dorians hode, et
treffende bilde på hvordan lordens innsmigrende retorikk eter seg inn i
den ynglingens tankebaner. Et viktig innslag i boken er Gullvågs større
portrett-serie av Dorian Gray, hvor ansiktene er plassert tett i tett
på et dobbelt oppslag. Her blir vi vitne til den skremmende prosessen
hvor skikkelsen gradvis oppløses innenfra. Flere ganger møter vi også
romanens gode skikkelse, skuespillerinnen Sibyl Vane, som gjør det
motsatte av Dorian: Hun lar virkeligheten, kjærligheten, seire over
kunsten. Derfor må Dorian knuse henne. I et av bildene har Gullvåg malt
henne utelukkende som en lysende ryggsøyle, svevende på lerretet.